Likhetene som gjør oss forskjellige

19.01.2016
12:34

For mange er det vanskelig å forstå hvordan folk kan være så opptatt av gaming. Hvorfor jeg gidder å reise rundt i verden for å se på at folk skal spille bak en dataskjerm. Jeg tror mange mangler evnen til å se sammenhengen mellom gaming (e-Sport) og sport. Det handler for det meste om det samme. Stemninga. Lidenskapen. Vi er alle drevet av et mål - å bli bedre eller ha det gøy. Slik som fotball. Enten spiller du for å bli bedre, eller så spiller du bare for å ha det gøy. 

Det har i lengre tid vært mange fordommer mot folk som interesserer seg for videospill. En stereotypisk gamer er en som sitter på rommet sitt hele dagen. En som ikke bryr seg om skole, familie, helse eller sin egen fremtid. Fordommene som folk har skinner veldig igjennom - også her på bloggen. Kommentarfelt råtner av folk som tar alle under en kam. Omtaler gamere som late og usosiale. Men er det noe sannhet i det?

Personlig synes jeg at stereotypiene om gamere er gammeldagse. Men de er der. Og det merkes hver dag. Fra familie, venner og ukjente. Denne nye teknologiske verdenen er for mange uforståelig. Mange mener at folk umulig kan få noe utbytte av å sitte foran pc skjermen hver dag og trykke på taster. Men alt handler om prioriteringer. Prioriter skole, familie, venner - men også hobbyen din. Mange, spesielt av de litt eldre, sliter med å forstå hvordan jeg kan tjene penger på spilling. Men det blir jo mye av det samme som å tjene penger på sport?

Men hvorfor gidder folk å se på folk som løper etter en ball i 90 minutter da? Er ikke det det samme? Om jeg skal sammenligne for eksempel fotball med gaming, så kan jeg dra opp uendelig med eksempler. For eksempel så er begge sportene verdenskjente, de har millioner av fans som ser på hver dag. Det finnes mange forskjellige turneringer, både store og små, med flere millioner i premiepotten. Det finnes mange forskjellige lag, både profesjonelle og mindre profesjonelle. Mange har manager, coach og andre personer innenfor organisasjonen - dersom de har en. Forskjellen er selvfølgelig arenaen og hvordan selve sporten blir gjennomført, men som fan eller generell seer av sporten ser jeg ærlig ingen eller lite forskjeller.

Så, hva tenker du?

 

10 tips til å bli en bedre streamer

14.12.2015
16:30

Hola! Får mange spørsmål om jeg kan hjelpe dem i å komme i gang med streamen - så tenkte å dele tips med alle der ute som har lyst til å streame eller streamer og ønsker å bli litt bedre! Er ikke så flink på alle punktene selv, men skal hvertfall gi fra meg erfaringen jeg sitter på.


1. Markedsføring

- Markedsføring er det viktigste du kan gjøre. Er ingen som kommer til å se på streamen din hvis du ikke forteller noen at du streamer. I begynnelsen er dette en utrolig viktig del for å klare å komme seg videre. Mitt tips er å poste i relevante streaminggrupper på Facebook; f.eks hvis du spiller LoL så kan du lage et innlegg på en LoL gruppe. Samme med CS:GO, Hearthstone, WoW osv. Finnes mange grupper der ute! I tillegg finnes det jo også "norsk streaming" gruppe. Er bare å lete! Bruk også sosiale medier aktivt; twitter, snapchat, instagram. Prøv å nå ut til flest mulig! Men husk også at det kan være negativt dersom du poster for mye - kan bli sett på som spam dersom du poster i 20 grupper hver dag flere ganger til dagen. Husk også at et bilde ved dine innlegg både på twitter og facebook har større sjanse for å få "likes" enn bare linken til streamen din - folk liker å se på bilder. I tillegg til dette prioriterer også Facebook bilder i newsfeeden din, så det er større sjanse for at folk ser innlegget ditt dersom du legger ved et bilde. Ett ekstra tips er også å skrive litt om hva du kommer til å gjøre på dagens stream og prøve å få det til å høre interessant ut.

2. Få kontakt med seere
- Dette er mest sannsynlig det som får folk til å komme å bli værende i chatten din. Si hei til alle som kommer innom, oppfordre dem til å fortsette å skrive med å spørre dem spørsmål, vise interesse og bli kjent med dem. Min personlige favoritt blandt norske streamers på akkurat dette er nok Taperen. Dette er lett å få til spesielt dersom du er en ny streamer; få folk til å bli venner - bli kjent med dem. La streamen din bli der de møtes og chatter hver gang du streamer. 

3. Gi noe tilbake
- Ha giveaways. Ha konkurranser. Spør seerene dine hva de ønsker å se at du skal spille. La dem få være med å bestemme hvordan de ønsker at streamen skal være. Giveaways trenger ikke å være dyrt - kan godt være bare et julekort eller et skin på CS:GO etc. Eller bare en follow på Twitter. Vær kreativ! Få folk engasjerte - få dem til å fortelle andre om din stream.

4. Design
- Ha et design på streamen din (typ overlays, buttons, headers) etc. som er rolig å se på. Ikke knæsje neonfarger. Mange folk liker best å se på mørke farger, evt. farger med mye grått i (farger som er duset ned). Dette er også best for øynene, så man ikke blir sliten av å se på den neste beste streameren i Norge! Husk også at for mye på designet kan føles rotete. Prøv å hold det rent slik at det ikke tar for mye fokus.

5. Kontakter
- Bli kjent med andre streamere, både norske og utenlandske. Bruk litt tid på å henge i andre streamere sin chat, og la dem kjenne deg igjen. Lag et navn for deg selv. Kom deg inn i gjengen under "norske streamers", bli noe folk snakker om. Dette høres kanskje skummelt ut for mange, men å være aktiv generelt på Twitch er bra PR! Viser at du støtter andre streamere samtidig som du får folk til å kjenne deg igjen; så blir det kanskje mer interessant å se på deg fordi de "kjenner" deg.

6. Finn ut hvem du er
- Ikke alle kan være verdens beste i et spill. Dersom dette er tilfelle for deg - skill deg ut på en annen måte! By på deg selv, vær morsomt, inkluderende. Tenk på hva du selv hadde hatt lyst til å se på. Dersom du derimot er blandt de aller beste i et spill; lær bort dine kunnskaper til andre! Forklar hva du gjør, hvorfor, og gi tips! Ingenting bedre enn en stream du blir bedre i spillet av! NB! Uansett hva du velger vil det være folk som ikke liker den typen stream, men husk at dette betyr ikke at de ikke liker deg - de liker bare ikke at du fokuserer på f.eks underholdning i stedet for å være profesjonell - eller at du er profesjonell men ikke underholdende. 

7. Variert
- Prøv å stream forskjellige spill! Eller varier i spillet du spiller; forskjellige heroes/champs, gamemodes - alt funker. Etter hvert vil det sikkert bli kult å spille viewergames; la de som ser på være med å spille! Slik inkluderer du dem og får bedre kontakt med seerne dine. 

8. Hate betyr ingenting
- Det vil alltid være folk som ikke kommer til å like streamen din. Det vil være folk som kommer inn og skriver anonymt i chatten din, twitter eller andre sosiale medier. Ikke bry deg. De fleste er sjalu, eller er redde for at du skal lykkes med det du gjør. Bygg deg hard hud - og ja, noen ganger kommer det til å gå for langt. Du kommer til å få kommentarer det er vanskelig å takle, men then again; du er på internett. Folk bak anonyme navn betyr ingenting! Stå på!

9. VPN
- For å beskytte deg selv mot muligens kommende DDOS attacks, så er det lurt å installere en VPN. Desverre koster de beste VPN'ene noe - men finnes noen som er greie som er gratis. Er bare å Google seg frem. Dersom du likevel skulle bli utsatt for ett DDOS angrep; ta kontakt med din internettleverandør og få ny IP adresse og finn en bedre VPN. Husk at mange får IP adressen din fra Skype, så pass på hvem du gir den ut til. I tillegg kan du også beskytte Skypen din fra at folk kan hente IP adressen din fra den. Ytterlige tiltak kan kreves.

10. Vis respekt
- Folk som ser på deg kan komme fra hele verden. Alle har forskjellige meninger - om alt. Vis respekt når du omhandler saker som for noen kan være skjøre, som for eksempel religion, krig, fattigdom, vold i hjemmet, voldtekt og lignende. Så pass på hva du sier og vis nettvett!

 

Lykke til alle sammen! Håper det var til inspirasjon for noen. Dersom du har andre spørsmål angåene streaming er det bare å kontakte meg på Facebook, Twitter eller på proxyfox@hotmail.com =)

 

pokemon bukser ftw

Jeg lever av gaming, og jeg er heldig

10.12.2015
19:10

Ble en del litt misfornøyde foreldre i går, så jeg ønsker å oppklare noen ting. Eksemplene jeg skrev var bare for å overdramatisere hele settingen, prøve å få dere til å forstå. Selvfølgelig er ikke alltid dette realiteten. Så er kommer den andre siden av historien;

Mange av dere vet ikke hvem jeg er. Spesielt ikke dere foreldre. Jeg heter altså Amalie Reisvaag, jeg er 18 år og bor sånn ca. i Stavanger. Da jeg i liten alder ble introdusert til spillverdenen; playstation, xbox, nintendo, gameboy osv. så ble jeg hekta. Dette var hjernetrim for meg. Jeg lærte meg engelsk ganske fort ettersom at mange av spillene var på engelsk, og nå kan jeg så og si engelsk like godt eller kanskje bedre enn det jeg kan norsk. For øyeblikket studerer jeg media på Vågen Videregående skole. Jeg går tredje året og går på en spesiell linje som heter "mediedesign". Etter skolen får jeg da yrkestittelen "mediedesigner" og kan gå rett ut i jobb i f.eks et reklamebyrå. Helt siden barneskolen har jeg alltid vært en av dem som får toppkarakterer. Gikk ut av ungdomsskolen med 5,1 og går ut av videregående med forhåpentligvis noe av det samme (usikker enda, men lover godt!). Som noen nevte i går - nei, jeg oppfordrer ikke til å nedprioritere skole, men det kommer jeg til senere.

Mange mener at det er respektløst av meg å komme fem minutter for sent til middag en gang i blandt. Fordi noen hadde problemer med å forstå at jeg snakker ikke om å komme for sent hver dag, jeg snakker om at av og til så går planleggingen feil. Når det kommer til mitt eget liv så kommer jeg hjem fra skolen og venter med å starte å spille før etter middag - vanligvis. Selvfølgelig har jeg også noen ganger satt meg ned og spilt, spesielt hvis jeg har sluttet tidlig, men vanligvis venter jeg med dette. Synes dette for meg og min familie fungerer fint. Jeg er altså 18 år og klarer å planlegge litt i livet mitt, så kanskje jeg kommer for sent til middag en gang i halvåret. Det er dette jeg snakker om, de få gangene jeg kommer for sent. Da er det greit å ha en mamma som forstår at jeg helt sikkert bare var i et game, men at jeg er på vei. Jeg nedprioriterer ikke familien, jeg er ikke en bortskjemt drittunge som ikke setter pris på middagen min, slik noen av dere vil få meg til å fremstå.

En ting jeg også vil oppklare; jeg har aldri sagt at alle som invisterer masse timer i gaming VIL få seg jobb innenfor det - jeg sier at det er en MULIGHET for det. Fordi marketed innenfor e-Sport vokser hver dag, og jobbmulighetene blir flere. Men jeg sier ikke at du ikke trenger en utdanning, fordi i mange av disse jobbene må du jo selvfølgelig også ha en utdannig. Jeg er heldig, i tillegg til skole så driver jeg med streaming der jeg tjener mye mer enn en gjennomsnittslig 18-åring. Jeg er heldig fordi jeg har fått muligheten til denne jobben. Og jeg sier ikke at alle som begynner å streame kommer til å få muligheten til å leve av det på samme måte jeg har. Poenget mitt var at jeg ville at dere foreldre skulle forstå at det er ikke bare bortkastet tid. For hvis gaming er bortkastet tid fordi du ikke kommer til å jobbe med det - hva med fotball? Sjakk? Håndball? Ridning? Tegning? Dette er jo ting man har som hobby fordi det er gøy; ikke nødvendigvis fordi man har planer om å leve av dette.

Men, alt dette varierer selvfølgelig fra person til person - og jeg er ikke her for å fortelle dere hvordan dere skal oppdra barna deres. Jeg sier heller at dere burde gi dem litt tillitt, stole på at de klarer å legge seg i riktig tid. Stole på at de klarer å sette skole foran gaming, sette familie foran gaming. Jeg er heldig, jeg har fått lov til å gjøre mye som jeg vil - og når familien min lot meg gjøre som jeg vil, fant jeg snart ut at familien min er det jeg vil. Jeg setter skole, familie og venner foran alt; selv om det kanskje ikke ser sånn ut fra utsiden. Men da jeg var liten var jeg ensom, sjenert - og internett har hjulpet meg så utrolig mye gjennom den vanskelige tiden. Der man trenger venner å snakke med, ikke mamma og pappa. Men når man da ikke har noen venner, hva gjør man da? Jeg var heldig og hadde mange online venner som støttet meg og hjalp meg. Jeg vet at for mange foreldre så virker dette skummelt, men for å være ærlig, så er det mange som har det slik. 

Så, sett gjerne grenser - men å si X antall timer til dagen, eller X antall dager i uka er for mange ikke løsningen. Da bør det heller være slik at det er vanlig å vente med å spille til etter man har spist middag. Så blir det mye koseligere for alle enn bestemte regler. Stol litt på at ungdommene klarer å ta vare på seg selv, da får de tillitt tilbake til dere. Og ikke tving barna deres ut, vil de ut - så går de fleste ut!

---

Jeg snakker for det meste om personlig erfaring, hva som har hjulpet for meg. Jeg sier ikke at dette passer for alle, men det har passet for meg. Jeg gamer mellom 4-6 timer til dagen nesten hver dag, men likevel bruker jeg en del tid med venner når det passer meg. Jeg drar ut med venner, ser film, drar på fest, reiser rund, er sosial, bruker tid med familien min, lager middag, går tur med bikkja hver dag, dusjer, spiser, går på skole, får gode karakterer, gjør husarbeid,skriver blogg, streamer, tjener penger, bryr meg om samfunnet. Hadde det vært bedre om jeg hadde bytta ut gaming med tegning her? Spiller det noen rolle? Gaming er min hobby, min lidenskap, høydepunktet på dagen.

Jeg snakker ikke om spillavhengighet, jeg snakker om barn og unge som spiller. Kanskje mye, kanskje lite. Spiller ingen rolle. Jeg vil bare dere skal forstå oss. At ikke alle stereotypiene om gaming er sanne. Ikke alle av oss er late, usosiale, respektløse. Mange av oss setter faktisk pris på middagen foreldrene våre lager. Vi setter skole og familie foran gaming - dette betyr ikke at vi synes å være med familien eller å gå på skolen er kjekkere enn å spille, men vi forstår at det er viktig.  

 

Er glad i familien min, hunden min, vennene mine - både online og de jeg er med i virkeligheten. Jeg lever av gaming, og jeg er heldig. 



Nei mamma, jeg kan ikke spise middag nå

09.12.2015
12:30

Jeg har fått forespørsel om å skrive et innlegg til alle dere foreldre der ute. Til dere som har barn som liker å spille en del - eller bare litt. Til dere som sliter med å forstå dere helt på hva som egentlig foregår. Til dere som lurer på hvorfor vi er så usosiale og sitter foran dataskjermen flere timer til dagen. Denne er til dere.

Først vil jeg komme med en liten mini-ordbok til dere som kanskje lurer litt på hva i alle dager jeg skriver om

Online spill - Videospill der man spiller med andre personer over nettet. 
Offline spill - Videospill der man spiller alene.
Streaming - Direktesende når man spiller videospill, gjerne med webkamera slik at de som ser på kan se reaksjoner.
Banned - Bli utestengt fra et spill slik at man over en viss periode ikke kan spille spillet, i verste tilfeller kan dette være permanent.
Rank - Forskjellige nivåer i et spill, enten i leveler eller bare rangeringer i spillet (som f.eks bronse, sølv, gull, diamant).
AFK - "Away from keyboard", altså ikke være til stede i spillet - for eksempel da man heller må spise middag.
Lagg - Når internettet går så tregt at spillet ikke lengre kan spilles på et optimalt nivå som kan føre til komplikasjoner.
Flame - Skrive negative ting om/til motstandere eller lagspillere.
Troll - Spille dårlig med vilje, trosse logikken i spillet, hjelpe motstandere o.l.
Reported - Bli rapportert i spillet for dårlig oppførsel, flame, trolling, være AFK o.l. av motstandere eller lagspillere. Dette kan føre til at du blir banned.

Mange sliter med å forklare foreldrene sine hvorfor de ikke kan komme og spise middag akkurat . Det er ikke alltid like lett å si at man ikke kan sette spillet på pause. "Det er jo bare et spill!" er som regel argumentet man hører tilbake. Men kjære mamma, forstår du ikke at dersom jeg forlater spillet nå så kan jeg risikere å aldri få lov til å spille dette spillet igjen? Jeg kan bli utestengt dersom noen rapporterer meg. Alle disse timene jeg har brukt for å komme på den ranken jeg er nå - dersom jeg må forlate spillet for å komme å spise middag kan jeg risikere å miste tusener av timer i arbeid.

Og kjære pappa, forstår du nå at jeg blir sint? At jeg blir skikkelig frustrert og lei meg når du skrur av internettet? Jeg prøver å planlegge at jeg skal være ferdig med spillet til jeg skal legge meg, men noen ganger så tar spillet lengre tid enn det vanligvis gjør. For de fleste spill har en sånn cirka fast spilletid på for eksempel 20-30 minutter. Men noen ganger så er det så jevnt at det kan ta over en time. Du må for all del vææær så snill ikke skru av internettet da. Det er så intenst at av å vinne akkurat dette spillet så får jeg en sånn fantastisk følelse inni meg over at 1 time ikke var bortkastet. Taper jeg føler jeg meg fortsatt bra - har tross alt hatt et helt sykt bra og jevnt spill. Men tar du internetten min før jeg får være med på resultatet, så blir jeg lei meg. Du tok bort gleden min. Og kanskje neste gang jeg logger på så er jeg banned. Kanskje jeg må starte helt på ny - eller kanskje jeg aldri får spille spillet lengre.

Jeg vet at det er vanskelig å forstå online spill, men kjære dere - vi kan ikke sette det på pause. Jeg spiller med ekte personer. Vi snakker med hverandre, kommuniserer og lager et lag. Vi kjemper oss gjennom både seiere og tap, og sammen skaper vi et sterkere bånd. Jeg har venner over hele verden - og vi spiller sammen hver dag. Ikke si at jeg er usosial, når jeg bruker hele fritiden min på å være sosial. Jeg forstår du er bekymret fordi du kanskje ikke forstår hva det betyr, men tro meg - det er så helt utrolig gøy. Noen ganger spør jeg om å få lov til å dra på LAN. Du forstår ikke hvorfor noen har lyst til å være med hverandre men fortsatt sitte bak hver sin skjerm. Men kjære foreldre, dette er vår hobby. Vi spiller sport sammen, e-Sport. Vi blir kanskje ikke fysisk sterke, men vi blir psykisk sterke. Vi utsetter oss for hjernetrim og reaksjonsprøver hver dag. I tillegg til dette blir vi tvunget til å tenke logisk, oppføre oss bra og kommunisere med hverandre - gjerne på engelsk! 

Så til alle dere bekymra foreldre der hjemme; vi er sosiale, vi lærer, vi tenker og har det gøy. Ja, det er foran en skjerm, og ja, til tider er det frustrerende å være forelder - men prøv å forstå, det hadde hjulpet så utrolig mye. Vi er kanskje unge og dumme, men ikke kom hit og fortell oss at "du burde heller gå på fotball, det kan du hvertfall bli noe av dersom du blir flink." Mamma, velkommen til den nye verdenen. Den teknologiske verdenen. Tidligere i år var det et lag i spillet Dota 2 som vant 18,5 million dollar. En 17 åring var en del av dette laget. Tenk deg å tjene mange millioner på å spille dataspill? Og ikke bare i Dota 2 - men i så uendelig mange flere spill. Det arrangeres turneringer hver dag over hele verden. Det finnes e-sport lag som betaler deg lønn i måneden for å spille under deres navn. Det finnes sponsorer som ønsker å betale deg for å bruke navnet dems i navnet ditt - eller betale deg for å bruke visse klær eller gaming utstyr. 

Ikke fortell meg at tiden jeg bruker er bortkastet - for ikke bare har jeg det gøy, invisterer jeg nok tid kan jeg faktisk leve av dette. Forstår dere meg nå?

 

Foto: NVIDIA Tyskland. Meg og ReNDoG under "GeForce GTX Challenge" i Köln tidligere i år.

Du må regne med å få hets

07.12.2015
14:19

"I can say whatever I want on public post. IT IS PUBLIC dude, Get It. I don't need to ask someone if I can comment."
^ Kommentar tatt fra et bilde i en facebookgruppe. 

Har egentlig gått og tenkt på det lenge - hvem er det egentlig "greit" å hetse? Det er sosialt akseptert å si at du hater Justin Bieber, Leonardo DiCaprio, Sophie Elise eller Erna Solberg. Det er ingen som reagerer når du skriver at Miley Cyrus er en jævla hore; men er det greit? De er jo tross alt personer de også? Er det slik at folk må tåle at de blir hetset når de er offentlige personer? At de må regne med det? 

Får ofte høre at jeg må jo regne med å få negative kommentarer siden jeg har valgt å være en offentlig person - men hvorfor må jeg regne med dette? Hva får folk til å skrive negative ting om folk, bare fordi de misliker dem? Hvorfor føler folk en trang til å ytre hat? Og hvem regnes egentlig som offentlige personer, og hvem av dem er det greit å skrive negativt om? Hvis en åtte år gammel jente skriver et leserinnlegg til avisen om noe du er uenig i, ville du da ha kommentert det? Slik mange hadde gjort dersom det var en eldre person? Bare fordi de sier meningen sin offentlig, er det da greit å hetse?

Da jeg var liten ble jeg lært utrykket "hvis du ikke har noe snilt å si; ikke si det". Jeg lurer på hvor det ble av?
Jeg opplever selv at å ytre meningene sine på nett er så utrolig lett - er bare å skrive en setning eller to på Twitter, Facebook, Instagram og andre sosiale medier. Men folk virker som om de ikke forstår konsekvensene. Konsekvensene av å spre negativitet på internett. Mer enn noen gang vokser barn opp med innflytelsen av internett. Her blir de møtt med et inntrykk av at det er greit å uttale hva enn de mener og tenker om andre personer - både positivt og negativt, og til slutt vil hetsen aldri ta slutt. Man blir lært opp i ung alder at hets får man mye av som offentlig person - både av media og enkeltpersoner som ytrer seg offentlig. Dette er sosialt akseptert. Men dette igjen fører til en kjedereaksjon - de som ytrer seg offentlig får gjerne hets tilbake igjen, og slik fortsetter den onde sirkelen.

Men kan vi egentlig stoppe det?

 

Jeg er jente så jeg spiller bare jentekarakterer

02.12.2015
11:19

Alle har forstått - de fleste har godtatt - at flere jenter har gått over fra å spille typiske "jentespill", til å være med på spillene som gutta spiller. Likevel er det noe som henger igjen - er det et mønster som går igjen mellom jentespillere? Er det slik at alle jenter spiller jentekarakterer? Ta for eksempel LoL, er det slik at mange jenter spiller mest jentekarakterene? Som Jinx, Caitlyn, Nami, Morgana, Ahri? Er det slik at alle jenter spiller support? At de ikke er flinke nok til å ta på seg et "større ansvar"? At de ikke tørr å ta en rolle der det forventes at du carrier? Er det slik at jenter spiller passivt? 

Dessverre har jeg ikke researchen der for å finne statistikken, men noen ganger så føles det sånn? Fordommene er der - jenter spiller support. Jenter spiller jenter. For min del så spiller kjønn ingen rolle når jeg velger karakter, men dersom jeg spiller support på streamen så får jeg ganske mange kommentarer med "å, for en overraskelse, en jente som spiller support..". 

Er det slik at alle jentekarakterene i et spill fokuserer mye på kropp og utseende? At de gjerne har store bryster eller fin rumpe? At de går lettkledd? Ovenfor ser du et bilde av karakteren "Sona" fra League of Legends. Dette er bare ett av mange eksempler på en av mange figurer fra ett av mange spill. Er det greit siden det tross alt bare er damer i et spill - eller kan det påvirke negativt på andre måter? For barn som spiller spillet? For hvordan gutter som spiller ser på jenter?

 

Mener du at det er slik? Er det stereotypier eller er den en sannhet i det?

Taper på skolen, populær på nett

26.11.2015
17:29



Før jeg begynte å streame var det svært få som la merke til meg. Barneskolen for meg var et helvette. Jeg ble mobbet og det gjorde meg usikker på meg selv. Jeg kledde meg annerledes, jeg oppførte meg annerledes, jeg så annerledes ut. Jeg gjemte meg bak PC-skjermen hjemme på rommet mitt. Her hadde jeg mine beste venner. Her var jeg populær og ble svært godt lagt merke til. Folk så opp til meg, og jeg gledet meg til å komme hjem hver dag og logge meg på. Jeg ble kjent med folk på forskjellige nettspill for barn, slik som Habbo, Hundeparken og GoSuperModel. Jeg vet ikke til hvilken grad slike spill er populære bland barn i dag, men slike spill kan forandre liv. For min del følte jeg at spillene reddet meg. De jeg møtte online var lette å snakke med - de hadde ikke noen ansikt så jeg kunne ikke se på dem at de forhåndsdømmet meg. På samme tid hadde jeg ikke noe ansikt jeg heller, men folk elsket meg på grunn av personligheten min - ikke hvordan jeg så ut. De visste ikke at jeg så annerledes ut.

Da jeg begynte på videregående visste jeg ikke hvordan jeg skulle bli kjent med noen. Jeg kjente ingen i klassen min. Etter noen måneder hadde jeg enda ikke fått noen å være med i friminuttene. Jeg gikk alene, lette etter en plass der som ingen kunne se at jeg måtte spise alene. Så fikk mine "nettvenner" meg til å prøve å streame. Da hadde jeg allerede involvert meg en del i spillmiljøet - jeg var aktiv på Facebook grupper som League of Legends Norway, der jeg hadde administratorrettigheter - som gjorde at enda flere kjente til meg. Da jeg først streamet begynte jeg å streame på norsk. Jeg trodde aldri at jeg kom til å gjøre noe stort ut av det. Jeg trodde det bare skulle bli meg og mine online venner som skulle se på streamen min. Men mange likte streamen. De ville være med å spille. Det var ikke mange norske LoL streamere da, utenom Tr4p og Maren Aune (som jeg kjenner til). 

Jeg fortsatte med streaming og begynte sakte med sikkert å gå fra å være "Lille Rev" til "Proxyfox". Jeg ble lagt merke til på skolen fra folk fra forskjellige linjer, og plutselig var det folk som begynte å invitere meg med på ting. Jeg begynte å streame på engelsk, og sakte men sikkert bygget meg opp en liten fanbase innenfor Europa - særlig i Skandinavia. Vi snakket og spilte sammen, noe som vi fortsatt gjør. Selvfølgelig var det noen som ikke likte min type stream, men det synes jeg var helt greit. Ikke alle har samme humor, samme smak. Noen foretrekker å se på profesjonelle spiller, noen foretrekker å se på folk som underholder mens noen foretrekker å se på streams der de snakker og blir kjent med streameren. Alle har hver sin smak - og det respekterte jeg, og respekterer enda. 

I begynnelsen var det  utrolig vanskelig for meg, å få høre hele dagen hvor dritt jeg var til å streame. Liksom, hvem gidder vel å se på noen som er gold (noe som jeg var da jeg begynte å streame)? Etter en kort stund hadde jeg lyst til å slutte. Jeg klarte det ikke mere. Presset. Det var jo ikke slik at jeg klarte å spille bedre når jeg streamet heller, fordi alle drev å kalte meg noob. Etter en stund klarte jeg å sperre ute kommentarene. Jeg brydde meg ikke mere. Jeg ville fokusere på å spille, ha det gøy og snakke med vennene mine i chatten. For ja, mine seere er mine venner. 

Noen ganger har det vært ekstra tøft. For som sagt ble jeg en del mobbet på barneskolen og ungdomsskolen. Utseendet mitt ble ofte kommentert, og da jeg begynte å streame var selvtillitten min ikke-eksisterende. De få kommentarene jeg fikk hver dag på streamen fikk meg hver gang til å synke lavere og lavere. Jeg merker det enda. Når folk sier hvor skeiv jeg er i trynet. Eller hvor stygt smilet mitt er fordi jeg ser ut som en and når jeg smiler. Eller hvor ujevne øyenbryna mine er. Ja, jeg vet det. Jeg ble født sånn. Skeiv. I fjeset. Født med leppespalte. Jeg har fått hørt det hele livet mitt. Ja, jeg vet at når jeg smiler så ser det ut som jeg gjør et duckface. Det er ikke noe jeg kan noe for. Uansett hvor hardt jeg prøver på å smile, ikke smile, smile med tennene, uten tenner. Alt er galt. Takk for at du påpeker det.

Men igjen, så har jeg oppnåd så utrolig mye at alt er verdt det. Jeg har grått meg selv til sengs, men jeg har også hatt de beste opplevelsene. Jeg har et liv mange bare drømmer om. Jeg reiser verden rundt for å drive med gaming. Jeg var vært i San Francisco, Tyskland, Spania, Sverige - alt fordi jeg er så vanvittig heldig som har dere. Mine seere. Mine venner. Uten dere hadde jeg gitt opp for lenge siden. Jeg er heldig som nå kan si at jeg har møtt mine idoler. Jeg har møtt profesjonelle spillere og streamere som jeg ser opp til. Jeg har fått lov til å bli kjent med dem, bli venn med dem. Fordi dere gjorde det mulig for meg.

Det er stort for meg. Å være en taper på skolen men likevel sette pris på hver dag. Jeg har alltid følt at jeg har hatt få venner - men nå, nå har jeg utrolig mange. 
Takk for at dere hadde troen på meg når jeg ikke hadde troen på meg selv.
Og til dere som mobbet meg, både på nettet og på skolen - jeg klarte det. Og jeg er stolt.

Jeg lot meg slå, og sluttet å streame.

25.11.2015
14:35

Gjesteinnlegg skrevet av: Ella Langseth

Har du noe på hjertet? Noe du ønsker å skrive om - eller ønsker jeg skal skrive om? Send meg en melding på Facebook.


 

Etter x antall år sammen med en gamingfrelst ung mann kastet jeg inn håndkleet, og satte meg foran skjermen. Det var CS:GO, og jeg var solgt. Det var vår, livet smilte og jeg brukte hvert ledige øyeblikk på å perfeksjonere spillet mitt. Som jente opplever jeg at vi ofte er litt dårligere enn gutta, og at det ofte kommer av at vi, som meg, kommer sent inn i «gamet» (pun intended). Den kjente jeg veldig på, ettersom jeg tilhører en vennekrets som i flertall består av mannlige spillnerder. Ikke at jeg noen gang har tenkt på det som en hindring, snarere tvert imot. Mine mannlige venner har tålmodig holdt meg i hånden gjennom b-rush, a-split, clutches og selv-flashing. De har oppmuntret og dyttet for at jeg skal kunne bli med på deres store hobby. Jeg følte meg velkommen inn i deres verden, et inkluderende og godt miljø. 

Så møtte jeg e-sport, og ballen begynte å rulle. I løpet av høsten 2014 ble streamen min til. Igjen følte jeg at jeg hadde en heiagjeng som ønsket at jeg skulle lykkes, og som oppmuntret til hyppigere og bedre streams. Kveld ut og kveld inn satte jeg meg foran kameraet. Selv om jeg aldri traff det helt store seertallet følte jeg at jeg fikk kontakt med nye mennesker, og nye venner. Venner med de samme interessene som meg. Med den samme hobbyen. Vi elsker gaming! Samtidig var jeg klar over fordommene, og bevisst på påkledning og holdning. Jeg skulle ikke være «en av dem».

Så kom hatet. Det kom for en dag, og jeg var ikke forberedt. En dag var det en seer som bestemte seg for at det var nødvendig og relevant å kommentere at det ene øyenbrynet mitt er annerledes fra det andre, eller at nesen min ikke er rett. Jeg husker ikke, og det er egentlig irrelevant. På en eller annen måte kunne han se det, på det utrolig lille bildet som var av meg nederst i venstre hjørne. Han fulgte nok ikke med på spillet, og fikk nok ikke med seg at jeg lå på toppen av listen den kvelden. Han nistirret på den lille ruten for å finne ut hvilken retning nesetippen min gikk. De andre hang seg på, og før jeg klarte å tenke meg om hadde jeg skrudd av alt, og satt med tårer i øynene. X antall mennesker satt i et chatrom og prøvde å såre meg mest mulig.

Det begynte å renne inn meldinger på sosiale medier. Noen var nok ment godt, noen var direkte ondskapsfulle. Det handlet om kroppen min, håret mitt, mannen min, leiligheten min. Fordi jeg inviterte dere seere inn i mitt gamingunivers ga jeg dere retten til å mene noe om meg. Hore, tøs, dum, noob, idiot. Dere påla meg merkelapper og satte meg i bokser jeg aldri har ønsket å være. «Tits or riot». «Hvilken størrelse bruker du». Når åpnet jeg for disse spørsmålene? Ved å vise meg selv fra kragebena og opp, ofte uten sminke og med hestehale eller caps, ga jeg deg rett til å be meg om å vise frem puppene mine? Er det normal folkeskikk? Vi kan diskutere hvem, hva og hvorfor så mye vi vil. Jeg sluttet ikke lenge etter. Hvorfor skulle jeg sette meg i søkelyset til slike mennesker? Hvorfor utsette meg selv for blindt hat? Det var ikke gøy lenger. Hobbyen min ble en belastning. Jeg lot meg slå, og sluttet å streame. Noen mener kanskje at jeg lot dem vinne, men jeg tror vi alle er klar over at du ikke kan slå nettrollene. Kutt av et hode, og det vil gro ut to til.

I dag, et halvt år senere koser jeg meg igjen med spillingen, og spiller kun for meg selv. Jeg snakker ikke om rank, jeg har ikke giveaways. Jeg har en hobby, og jeg elsker det. Hvorfor er det slik at jenter rett og slett føler seg mobbet ut av et miljø som i teorien er det mest inkluderende jeg har vært borti? Jeg har fått så ufattelig mange fantastiske venner, møtt noen inspirerende sjeler og har lært mer enn jeg har oversikt over. Hvorfor går noen da aktivt inn for å ødelegge dette, og hvorfor godtar vi det? Jeg ønsker å se gutter og jenter i alle aldre ta et standpunkt, og forholde seg til det. Gå aktivt inn for å ønske jenter og gutter velkomne, slik mine mannlige venner gjorde mot meg. Ta ansvar når dere ser det som i bunn og grunn er mobbing, og si ifra. Men aller viktigst; fokuser på spillet. Er det ikke først og fremst det dette handler om?



"Den type jentestreamer"

23.11.2015
11:38

".. du stjeler alle mine views forbanna hore menneske!"
Det går for lang når du kan på en useriøs måte kalle meg for hore. Jeg tror ikke jeg var klar nok i måten jeg utrykket meg på i sist innlegg, det beklager jeg for. Jeg sier ikke at jeg aldri har vist kløft på stream, jeg sier bare at jeg vanligvis ikke gjør det fordi jeg vil ikke at folk skal ha det bilde av meg. Beklager at jeg til tider har brukt en singlet eller andre typer klær som viser mere hud enn det jeg vanligvis bruker å gjøre. Jeg beklager at du følte deg krenket. Jeg synes det er utrolig frustrerende at folk ser på streamen min i 5 minutter én gang, og har tydeligvis nok grunnlag for å analysere og kritisere hele livet mitt. Måten jeg er på. Måten jeg spiller på. 

Noen mener jeg lyver når jeg sier at jeg ikke spiller på å være jente. Kanskje jeg faktisk gjør det, ubevist. Er ikke min "feil" at jeg er jente, men at jeg legger ut en Facebookpost hver gang jeg streamer med en selfie eller noe annet, så er det krenkende for noen fordi jeg er jente? Når for eksempel PhantomL0rd gjør det samme? Er det helt ok at han gjør det, siden han ikke viser kløft på noen av bildene? Og hvorfor er det ikke greit at jeg, fordi jeg er "gamerjente/jentestreamer" viser kløft? Er ikke slik at dette er hovedfokuset i noen av mine streams. Mine streams går mest ut på å spille og ha det gøy, samtidig som jeg noen ganger spiller med dem som ser på, selvfølgelig snakker med dem i chatten og hører/spiller musikk jeg liker.

Det som irriterer meg mest er dem som bare slenger dritt for å provosere. Dem som kommer inn i chatten min og skriver at jeg burde dratt på Utøya 22. Juli og blitt skutt der. At det er det jeg fortjener. At mine meninger er så langt bak mål at jeg bare burde stenge meg selv inne og holde meg borte fra offentligheten. Skriver i chatten min at jeg er en hore og at familien min skjems over meg. At jeg aldri kommer til å bli noe, så jeg kan like godt bare slutte å leve. 

Dette er det jeg går igjennom hver dag. Jeg vet at jeg selv har valgt dette ved å være en offentlig profil, men det at du sier at jeg burde seriøst drepe megselv via en twitchprofil som er helt anonym - skjerp deg. Ved å være anonym har du ingen fjes, og for min del heller ingen stemme jeg hører på. Likevel er det tungt å vite at hver gang jeg streamer så kommer jeg til å få høre dritt. Jeg prøver mitt aller beste på å late som om det ikke bryr meg, men det er så utrolig slitsomt.

Legger ved et par bilder jeg har postet på Facebook med kløft vs. no kløft. Du kan selv vurdere.
Her kan du se alle bildene jeg har lagt ut på Facebook. På ca. 150 bilder har jeg 10 bilder der jeg viser kløft. Hore.

Før du klager på at jeg ikke tok det "verste" eksempelet med kløft, så tenkte jeg bare å ha to like bilder ved siden av hverandre for å sammenligne =)

*Tittelen kommer fra kommentaren; "Etter et kjapt overblikk av facebook-siden din, ser jeg bilder som viser både kløft og mage. Man skal jo såklart få gå med det man vil, men å poste bilder hvor man ser kløft + halve ansiktet, da er det jo intentional at du vil vise den delen av kroppen din. Å argumentere for at du ikke er "den type jentestreamer" blir da litt for dumt i mine øyne."

Cheerz

Det er så lett fordi du er jente

22.11.2015
18:45

Hver dag blir jeg fortalt at jeg har det så lett fordi jeg er jente. At jeg får ufortjent oppmerksomhet. Jeg er jo ikke flink i noen spill, men folk ser på fordi jeg ser bra ut. Siden jeg er jente, hvorfor viser jeg ikke bare kløft når jeg streamer da? Så kan jeg jo få flere tusen seere? Nei, det er ikke slik det fungerer. Jeg kunne selvfølgelig valgt å vise kløft når jeg streamer. Jeg kunne selvfølgelig vært overemosjonell på streamen min, gråte mere, fnise og le mere. Men nei, det er ikke slik jeg er. Ja, det kunne gitt meg flere seere, følgere - men det er ikke et slikt bilde jeg vil at folk skal ha av meg. Jeg vil ikke at folk skal se på meg og tenke "det er hun streameren med kløfta". Jeg vil folk skal se på meg og tenke "åja, det er hun som er så flink på vel'koz" eller "hun som er så drøy på P90" (heh). 

Jeg blir så forbanna når folk kommenterer at folk kun ser på streamen min fordi jeg er jente - fordi jeg vet at de ikke gjør det. Jeg vet at de som ser på streamen min omtrent hver dag er der for å se på meg spille, være med meg å spille og henge sammen med meg og de andre i chatten min. De ser ikke på meg fordi jeg er jente, de ser på meg fordi jeg har laget et koselig chatsamfunn og streamer på en måte der jeg snakker med dem som ser på - som gjør at dem føler seg inkludert. Jeg blir så vanvittig forbanna når folk forhåndsdømmer meg fordi jeg er en "jentestreamer". Når ble jentestreamer et negativt begrep?

Selvfølgelig finnes det personer som Kaceytron og Pink_Sparkles, men betyr dette at alle jenter sitter å streamer med et webkamera størret enn gameplayet og er dårlig uansett hvilket spill de spiller? Jeg sier ikke at jeg er best i alle spillene jeg spiller, fordi jeg vet jo at i enkelte spill så er jeg ikke flink i det hele tatt. Men alle må starte et sted? Det er som at folk forventer at jeg skal begynne med å være Global i CS:GO, men jeg startet jo som unranked og lærer spillet mens jeg spiller det (og streamer det). Når folk da kommer inn og kommenterer at jeg er dårlig - ja, jeg vet det? Jeg lærer. Jeg har bare spilt spillet i noen måneder. "Men," sier du, "hvis du bare har spilt det i noen måneder, hvordan er du da Master Guardian? Du ble så jævlig boosta". 

Vet ikke engang hvor jeg skal starte. Hver gang jeg streamer kommer folk inn og sier at noen har boosta meg, uansett hvilket spill jeg spiller. Sier at jeg er dårlig fordi jeg har minst kills eller mest deaths. Betyr det at jeg ikke fortjener å være i den ranken jeg har klart å komme meg til helt selv? Og for de som enda ikke tror at jeg har klart det helt selv, så har jeg streama 99% av alle gamsa jeg har spilt - uansett hvilket spill. Jeg har streama når jeg har climba fra silver til plat i LoL, samme med cs:go. Hvordan kan du da si at jeg er boosta? At det er no way jeg har klart å komme meg dit selv?

Blir så frustert
Av alle som sier at jenter ikke kan være flinke i dataspill.
Slutt å si at det er så lett for jenter å bli populære innenfor streaming, ros oss heller for så bra markedsføring at du faktisk fant streamen.





Starten på noe nytt?

20.11.2015
11:16

Jeg har fått æren av å være med på et prosjekt med Nettmagasinet om spill - og det føles herlig. Fortelle alle om hvor fantastisk spill egentlig er! Jeg tenker å starte bloggen med å introduserte meg selv først, og deretter fortelle litt mer om prosjektet.

 

Jeg heter Amalie Marie Reisvaag, jeg er 18 år og kommer fra Stavanger. Akkurat nå studerer jeg mediedesign på Vågen Videregående Skole, i tillegg til at jeg resten av dagen bruker tiden min på livestreaming. Jeg direktesender via Twitch.tv når jeg spiller, og har flere tusen som følger meg. Jeg streamer omtrent hver dag mellom 4-6 timer. Jeg reiser rundt i hele verden på forskjellige eventer, og elsker å møte nye folk og treffe dem som ser på streamen min. I "høysesongene" kan jeg reise opp i mot 3 ganger i måneden, noe som i lengden blir veldig slitsomt - men utrolig gøy!

For øyeblikket jobber jeg også med et fysisk spillmagasin som jeg nok kommer til å skrive mer om senere. Dette er et magasin jeg har jobbet med alene i snart et halvt år. I magasinet finner du intervjuer med profesjonelle spillere fra forskjellige spill, finne ut mer om spillene og diverse eventer - i tillegg til masse annet spillrelatert!

 

Så, tilbake til prosjektet. Jeg kommer mest til å skrive om hvordan jeg opplever det i dette miljøet - på både godt og vondt. Jeg kommer til å skrive om det å være jente i et guttedominert miljø, men mest om det å være generelt en gamer; og selvfølgelig også en streamer.

Dere kan finne meg på sosiale medier her:

 



hits